Av Rikke Uberg Thorkildsen, UROlærer
Det er tirsdag 3. oktober, og på Facebook ser jeg at det har kommet et nytt blogginlegg. Det er Helge som har skrevet. Av en eller annen grunn kjenner jeg motstand mot å lese det. Sinnet mitt sier at det sikkert er veldig bra, jeg syntes det meste Helge skriver er så fint. Jeg tror det er derfor det er motstand mot å lese det.

Av Helen Løwig, elev på UROskolen
Vi er på en liten øy ute i havgapet. Jeg ligger på yogamatta med himmelen som tak over meg. Puster rolig, hver fiber i kroppen kjennes avslappet. Rundt meg 10 flotte damer som ligger der i sin egen verden. Jeg løfter blikket og ser en enslig måke gli forbi. Vinden suser, og vi hører bølgene i det fjerne. Kan vi ha det sånn?

En barnefortelling av Åse Cecilie Brox, elev på UROskolen

Nå skal jeg fortelle dere en historie om en dame som heter Tante-Surdrops. Det var nemlig sånn at Tante-Surdrops ofte ble veldig sur når hun ikke fikk det slik som tankene hennes ville. Tante-Surdrops hadde mange idéer om hva som var riktig og galt, og mange tanker om hvordan man skulle være. 

Av Helge T. Zimmer. UROlærer.

Ofte får jeg spørsmål i retning av at uroperspektivet virker så passivt. At det virker som om man bare skal sitte å ta i mot den virkeligheten og smerten som kommer. Og mange lurer på hva godt det skal føre til. De lurer på hvorfor de ikke bare kan fikse det som gjør vondt.

Av Kirsten Nærheim Heggelund, elev på UROskolen
Så lenge jeg kan huske har jeg vært imot å føle meg dum. Når jeg var liten, kan jeg huske jeg følte meg dum når jeg blant annet gråt, var sur eller ikke fikk det som jeg ville. Når jeg følte meg dum tok jeg meg sammen, og ble «stor» og var flink og veslevoksen.

Av Monica Stubkjær, UROlærer.
Jeg øver på å gå med Caro løs. Puddelen min. Dette er fordi jeg kommer i kontakt med så utrolig mye skam og redsel. Hver gang jeg møter noen i skogen og Caro virrer rundt uten bånd, så kjenner jeg den ubehagelige varmen bre seg i ansiktet og det stikker til i brystet.

Av Kirsten Nærheim Heggelund, elev på UROskolen.
Uroens mange dramaer – gjør det ganske livlig om dagen, som om det hele er litt komisk. Jeg har oppdaget et nytt mønster. Jeg jobber i barnehage og akkurat denne dagen er vi invitert til et av barna på besøk ved sjøen.

Av Rikke Uberg Thorkildsen, UROlærer.
Forleden dag gikk jeg på tur i skogen mens jeg snakket med Helge - min kollega og venn på UROskolen. Jeg ELSKER å gå i skogen, høre fuglene synge og bladene hvisle, men jeg har store deler av tiden oppmerksomheten på bakken, på pinnene som ser ut som orm.

Av Rikke Uberg Thorkildsen, UROlærer.
Det er dagen før jeg skal ha en 4-dagers vandring i Telemark, med 12 fantastiske damer. Jeg har gledet meg så lenge! Det første jeg møter når jeg våkner og skal hente lillemann som også er våken, er at han kaster opp i sengen.

Av Kirsten Nærheim Heggelund, elev på UROskolen.
Fuck altså, så var jeg her igjen… sviktet og ignorert av en mann…
For ikke så lenge siden fikk jeg en superoppgave på Uroskolen. Jeg har ikke hatt noe særlig kontakt med pappa hele livet. Historiene som har utspilt seg er at pappa er en drittsekk, idiot og en mann som bare tenker på seg selv.

Av elev på UROskolen.

Over tid er avstanden blitt så stor. Vi legger oss uten å si godnatt, vi ser på tv i hver vår etasje, utvalget av temaer vi kan snakke om uten å krangle blir bare færre. «Gjør noe hyggelig sammen», sier folk. «Bare dere to». Det er bare det at når det er bare oss to så er det ikke hyggelig.

Av Tone Seppola, keramiker, pedagog og elev på UROskolen.

En klump med leire kan skape ro og uro, kreativitet som oppstår og kreativitet som forsvinner. I denne teksten skal jeg fortelle om min erfaring med uro og kreativitet. Du er heldig som er så kreativ!

Av Rikke Uberg Thorkilden, UROlærer

Hva er egentlig vilje? Og når har du kontakt med å faktisk kunne velge, av egen fri vilje? Vi mennesker går rundt og tror på at vi har fri vilje. At vi kan velge. At vi valgte feil.

Av Maria Ånonsen

Jeg har en venninne som har stilt meg dette spørsmålet av og til. Mitt svar har vært det samme hver gang: nei. Jeg orker ikke, vil ikke. Jeg har vokst opp i en kristen sammenheng der jeg som barn kjente meg mye redd.

Av elev på UROskolen

Til Caspar. Har hørt og lært mye fra deg de siste årene, og er veldig takknemlig for at livet mitt er så bra nå, som det aldri har vært

Av Siw Bekkhus, elev på UROskolen.

Jeg blir forelska i folk! Menn og kvinner, voksne og barn. Ja, ikke sånn erotisk forelsket. Jeg blir forelsket i folk som gir meg opplevelsen av å bli møtt med varme og bekreftelse på at jeg er en bra person.

Av Ann Veronica Rømo, elev

Jeg ble såret igjen, av noen som står meg nær. Det var sånn det skulle være. Denne gangen var annerledes enn tidligere.

Av UROlærer Helge T. Zimmer.

Sommeren 2022. Jeg greier ikke å nyte turen med hundene i skogen. Det er rart egentlig, for hvis jeg ser meg rundt er det så vakkert. Frodig og grønt, og det lukter sommer.

Av Monica Stubkjær, Urolærer
Skolevegring er et økende problem slik jeg ser det. Foreldrene forteller om enorm fortvilelse. Det har vi kjent på hjemme hos oss, der vi har fokusert på skolevegring i over sju år. Det var først da vi sluttet å fokusere på det, at både datteren min, Ida, og jeg fikk det bedre. 

Av Rikke Uberg Thorkildsen, UROlærer

Jeg lurer på hva som hadde skjedd om du hadde tatt fra meg mine to gode livspartnere, skjermen og sjokoladen. Jeg begynner med å skrive litt om skjermen, så ser vi hvor langt jeg kommer.