Av Jon Andreas Landsnes, UROlærer

Jeg har nylig gjort en oppdagelse. Oppdagelsen kom uten at jeg prøvde å finne den.

En sannhet vi kollektivt tror på i samfunnet er at man kommer langt med hard jobbing.

Av Helge Zimmer, Urolærer og daglig leder.

På Facebook er det noen i lokalmiljøet som kjefter på de som har tatt seg den friheten og tatt bena fatt i skiløypa. Idioter! kommenteres det.

Av Anette, elev på UROskolen.
Vil du velge depresjon eller angst? Jeg får spørsmålet servert i min første time på uroskolen. Jeg har gruet meg til timen og er langt utenfor komfortsonen. Jeg har mildt sagt dårlig tilgang til ressursene mine. Men på akkurat dette spørsmålet kommer svaret nesten før jeg rekker å tenke «Angst! Uten tvil».

Av Ann Veronica Rømo, vandringsdeltaker.

Rolf er kroppsliggjøringen, selve manifestet på min URO, min frykt, og dermed en av mine nærmeste venner.

Rolf bor utenfor hotellrommet på min siste reise til Bali. Rolf er større en min egen hånd, uten tvil den største edderkoppen, eller kongro som vi sier på trøndersk, jeg noensinne har sett.

Av Kirsten Nærheim Heggelund, elev på UROskolen.

Jeg har hørt på podcasten til Uroskolen, Helge Zimmer om: «Ta action, gjør noe, prøv noe nytt». Jeg får mye uro og ubehag og det setter lys på at jeg ikke klarer å gjøre det jeg egentlig vil. Så her kommer et bidrag til uroen når motstanden øker og jeg har lyst å fordufte…

Av Roar Haugsgjerd, elev på Uroskolen.

Som ellers når klokken ringer om morningen står jeg opp, koker kaffe og setter meg ned med mobilen for å sjekke nyheter, instagram og snap. Når jeg går inn på Storyen på Snap, hogger det til i brystet mitt, og min venn Jernkula våkner til liv.

Av Christine Falck-Pedersen, elev på UROskolen.

Stress er en av de store folkesykdommene i vår tid. Den store ulmende sykdommen man ikke ser på utsiden. Men som kan pulverisere oss fra innsiden, gjøre oss frynsete. Og det virker som det bare ruller på med mer stress.

Av Ann Veronica Rørmo, elev på UROskolen.

Det er grunnen til at jeg ikke har skrevet innlegget til uroskolen, fordi jeg tror på historien om at jeg ikke er god nok. 

Av Monica Stubkjær, UROlærer

Da jeg var 15 år var jeg på fest hos en god barndomskamerat. Faren hans var hjemme og var skikkelig kul fordi han ga oss sprit. Jeg ble dritings. Det var ikke noe særlig uvanlig med det, det var jeg nesten hver helg. Men jeg ble så full at noen venner av meg hjalp meg opp på soverommet til foreldrene…

Av Kristiane Roaldset, student på UROskolen.

Spoling.  Forward, rewind, stop og play/pause.  Kjente knapper for de fleste av oss.  Disse knappene brukte jeg mye da jeg som liten tok opp sanger fra radio over på kassett.

Av Rikke Uberg Thorkildsen, lærer på UROskolen.

På UROskolen snakker vi mye om å møte uroen vår, ta smerten på alvor, romme uro og at det er vondt å være menneske.

Av Gustav Kjølberg, elev på UROskolen.

Helt siden jeg var liten gutt har fotball vært en av hovedingrediensene i livet mitt. Det har betydd, og betyr fortsatt, mye. Men etter at jeg begynte å interessere meg for egen uro, ser jeg stadig tydeligere hvordan uroen har styrt og påvirket mitt forhold til fotball, og mine prestasjoner på fotballbanen.

Av Monica Stubkjær, lærer på UROskolen.

Rikke og jeg har en podcast her på UROskolen som heter “Nei, ikke nå”. Hittil har vi bare fått gode tilbakemeldinger fra folk som sier at podcasten vår berører de dypt.

Av Halvard Lægreid, elev hos Helge og medlem av mannsgruppe ved UROskolen.

Hei gutta. Eg var hos Helge ein tur i går. Eg kom inn i lokala Oscars gate med det som eg tenkte var relativt store problem.

Av Rikke Uberg Thorkildsen, lærer på UROskolen.

Som alltid når jeg skal skrive vet jeg ikke riktig hvor jeg skal begynne. Jeg fikk et mentalt bilde nå av en papirbunke som blir kastet opp i lufta, og på papirene står alt det jeg har lært og skal skrive ned i denne teksten.

Av Christine, elev på UROskolen.

Jeg har lært noe viktig. Jeg vil si at det er den største lærdommen i livet så langt. Og det har forandrer livet mitt T-O-T-A-L-T. 

Av Christine, elev på UROskolen.

Jeg har alltid elsket å utforske fenomenet mennesket. 

Med utgangspunkt i et ønske om å forstå mer av meg selv og meg selv som en liten maur i maurtua. Vi er jo alle så unike, og likevel så like. Jeg vil forstå hvem jeg er og hvordan jeg henger sammen med alt rundt meg.

Av Ellen, elev på UROskolen.

Jeg opplevde en vond skilsmisse mellom foreldrene mine da jeg var 12-13 år. Det føltes som om verdenen min ristet og raste sammen, brått og uventet. Jeg kjenner ennå slaget i magen, og tanken som kom; nå blir ingenting som før.

Av Kristin, elev på UROskolen.

Styggen på ryggen. Kommer settende til unnsetning.
«Du kan ikke være så banal, så enkel, så uoriginal. Og så synlig.

Av Kristin, elev på UROskolen.

For meg er det uutholdelig å gjøre feil. Det å gjøre en feil, flipper på et millisekund over i at jeg er feil. Skammen følger hakk i hæl.