Av Kirsten Nærheim Heggelund, elev på UROskolen
Altså misunnelse har en tendens til å komme på besøk, når jeg minst ønsker det, og jeg er så imot skammen jeg kjenner og som hindrer meg i å prate sant og å være autentisk. Den liksom kortslutter det hele, og manipulasjon og falskhet tar fort styringen og beskytter ett eller annet – det kjennes ut som om jeg ikke har noe valg.

Av Gurine, elev på uroskolen
Jeg kjenner at det bygger seg opp i meg. Tanken om at du er feil. Ganske raskt får jeg ideer om hvordan du heller burde være. Det føles så ekte og så sant. 
I kroppen er det krig. Den såre klumpen i magen vokser. Smerten brer seg utover og oppover mot brystet. Hodepinen dunker i tinningen.

Av elev på UROskolen
Jeg sitter og ser på dette nesten tomme dokumentet jeg skal skrive i. Jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Jeg skulle til å legge det vekk, vente til jeg faktisk vet. Men så kommer jeg på at det er det livet mitt handler om akkurat nå - å ikke vite. Tankene om hvordan og hvorfor jeg har endt opp «her» kommer rekende på en fjøl - og fjøla kommer rekende med jevne mellomrom.

av Helge T. Zimmer, Urolærer

«Jeg har mistet det», «det kommer ikke til å gå», «nå blir jeg gjennomskuet», «jeg må finne ut av det» er tanker som kommer sammen med en dyp følelse i kroppen akkurat nå. Sinnet mitt tolker den følelsen som at noe må gjøres.

Skrevet av Gurine, elev på UROskolen
Bak sint og sur står såret kvinne
Verdiløs kvinne
Ensom kvinne
Utstøtt kvinne
Bak sint og sur står såret kvinne
Hun peker ut
Bort fra sin egen sårbarhet 

Av Gro Sigurdsen, elev på UROskolen.
Når livet gjør vondt. Når du ikke vet hva du skal gjøre, eller hvor du skal gå. Når du kjenner den dype smerten brenne  inni deg.
Så gå mot uroen, min venn! Gå mot det du frykter. Mot skammen. Gå dit hvor du føler deg liten og hjelpeløs. Udugelig. Der du møter motstand . Dit du ikke vil gå.

Av Silje Guddal, elev på UROskolen
Den siste tiden har min mann begynt å stille meg spørsmålet, Hvordan går det med deg, Silje? Jeg kjenner at det trigger mye uro i meg. Først blir jeg irritert. Jeg tenker at det er helt feil at han spør om det?! Jeg får masse negative tanker om at mannen min spør med en agenda. Han spør sikkert for at jeg ikke skal bli sur og ta han på noe… Det er sååå passivt å bare spør hvordan noen har det!

Av Liv-Heidi Eines, elev på UROskolen
Caspar har hatt noen Podcaster om uro relatert til natur- og miljø. Mannen min er opptatt av dette temaet, og snakker gjerne om det. Når han gjør det, vekker det mye uro hos meg. I denne bloggen deler jeg hvordan jeg brukte urometoden for å klare å stoppe opp og kjenne på det jeg følte; være i uroen. Altså prøve noe nytt isteden for å fikse han eller meg.

Av elev på UROskolen
Som alle har jeg en sterk indre stemme som forteller meg hva som er rett, og hva som er galt. Det er rett å være snill, det er galt å såre andre. Det er rett å spise sunt, det er galt å spise usunt. I denne serien må jeg jo da nevne det åpenbare, det vi alle (?) er enige om; det er rett å være tro, det er galt å være utro. Mye vi tror på er rett og galt er jo definert av loven. Det er galt å stjele, drepe, utøve vold. Mye er ikke definert av loven, men av samfunnet. Samfunnet er skapt av ditt og mitt sinn; og det er vel helt nødvendig for å skape orden. Om alle skal gå rundt å gjøre hva de vil hele tiden, hva vil skje da?

Av Rikke Uberg Thorkildsen urolærer på UROskolen

Kjære Helén, min døde datter
I morgen er det 6 år siden du og din tvillingbror ble født. Ti dager kjempet du, jeg, pappaen din og mange andre for at du skulle få leve. Du ble sykere og sykere, og til slutt måtte vi la deg få slippe dette livet.

Av Cecilie Skinner, elev på UROskolen

Som du er.
Jeg kjenner deg så inderlig sterkt i brystet.

Lar jeg deg nå,
bare være her,
bli kjent med som du er.

Av elev på UROskolen
«We have to cross the boundary between knowing and not knowing many times before we achieve understanding.» David Hawkins
Jeg trodde jeg hadde funnet ut av ting, at jeg hadde livet på stell og full oversikt. Hverdagen har flytt fint, og jeg har vært tilfreds med livet slik det har vært.

Av Silje Guddal, elev på UROskolen.
Den siste tiden har jeg blitt tiltagende urolig. Ja, såpass at jeg våknet i natt å bestemte meg for å skrive litt om det. Det er som at jeg ikke er i kontakt med det jeg har lært gjennom UROskolen. Reaktive mønstre har fritt spillerom og jeg kjenner meg maktesløs, uten verktøyet, i møte med dem. Jeg er skikkelig imot virkeligheten og alt den serverer av urotriggere. Jeg kaver med hodet i vannskorpen og prøver febrilsk å få tak i hvorfor jeg er så tung. 

Av elev på UROskolen.
En gjengs oppfatning av utroskap er vel noe i retning av at det er feigt, slemt, umoralsk, lite respekt for den andre. Det er noe man bør la være med, noe man bør holde seg for god til, det å la lystene styre. Det er rett og slett feil.

Av elev på UROskolen.
Da jeg var ung lurte jeg på hva som var galt med meg, jeg trodde jeg var den eneste som hadde de rare følelsene rundt i kroppen som jeg ikke kunne forstå. Jeg lurte på om det var et slags lokk oppå fortrengte, vonde og sikkert skumle ting jeg måtte ha opplevd i barndommen og som jeg ikke husket lenger.

Av Anette Lauareid Hovda, elev på UROskolen.

Har du nokon gong kjent på uro som kjem krypande når du forsøker å slappe av? Den følelsen av at du burde gjera noko, vera produktiv i staden for berre å kvila?

Av Silje Guddal, elev på UROskolen.

Om en pause fra mine bestevenner og største tidstyver. Snapchat, Facebook (fb), Instagram (IG) og TikTok…

Av Sunniva, elev på UROskolen Jeg er 26 år gammel. Grovt estimert har jeg brukt halvparten av årene mine til tenking. I mesteparten av tenkeårene mine har tankene vært en fullstendig del av min identitet, har jeg i alle fall tenkt. Og slik har tankene også vært min eneste realitet, akkurat som at jeg ikke har vært helt våken.

Av Anne Kvaale Bjerk, Uroelev
Føljetong. Familielaboratoriet.
I dag var eg på sykkeltur på skaren. På veg ned etter nydeleg utsikt frå ein kvitkledd topp køyrde dekket seg inn i eit spor og eg velta i stor fart. Eg velta på DET beinet.

Halvard 1.0 har svart belte i terapi og snart tre år på uroskulen, men står framleis opp kvar dag for å realisere litt meir i retning av Halvard 2.0.