Sjokolade

Av UROlærer Monica Stubkjær.

Jeg var så urolig. Hadde vært det hele dagen. Jeg sykla hjem og kjente for en gang skyld den lengselen etter sjokolade. Som regel er den ikke så tydelig. Som regel spiser jeg sjokolade så fort at jeg merker noe som helst. Men nå var den tydelig. Et sug i brystet i tillegg til den uroklumpen som var der fra før.

Jeg bestemte meg for å eksperimentere. Hvordan kjennes dette vonde ut i kroppen min? Kunne jeg ha det der litt? Hadde ikke så lyst til det kjente jeg, men bittelitt skulle jeg klare. Jeg klarte fem minutter, så var det nok, jeg gikk på sjokoladejakt. Dette var tross alt forskning, så dette var det helt innafor.

Jeg måtte ikke lete lenge, Ivar hadde “gjemt” unna et par plater i knekkebrødskuffen. Jeg tok tre remser og kjente etter hva som skjedde i kroppen mens jeg spise. Det var jo fantastisk! Etter kun to biter kjente jeg et lite lunt teppe legge seg rolig over knuten i brystet. Spiste litt til og kjente en herlig varme spre seg i kroppen. Så deilig. Jeg ble døsen. La meg under teppe på sofaen. 

Hvorfor i all verden må vi drive å romme uro når vi kan spise sjokolade og ligge under pleddet på sofaen?