Brev til sårbarheten

Av Lene, elev på UROskolen

Nå har jeg tenkt i flere dager og kjent etter, hvem er du, hvor mye er du og hva kommer jeg egentlig i kontakt med når jeg kjenner etter.

Du, min sårbarhet er til stede når jeg føler meg redd, liten og hjelpeløs. Når jeg føler meg utilstrekkelig, svak og alene.

Men aller mest liten, jeg kommer i kontakt med at jeg er liten og hjelpeløs. Det er smertefullt, og jeg tror nok jeg har mange strategier for å slippe å kjenne på deg.

Så hva handler det om, kanskje noe fra barndommen siden jeg får en så sterk følelse av å være liten. Å ikke være bra nok, få til nok, bidra nok, føle meg dum. Jeg er jo så redd for å gjøre feil, både i forhold til oppgaver og i forhold til andre.

Jeg kjenner på en isende redsel hvis jeg tror jeg har gjort eller sagt noe som f.eks kan ha såret noen. At noen har det vondt og det er min skyld kjennes uutholdelig. Jeg er villig til å strekke meg langt og gjøre mye for å slippe det ubehaget det vekker. Kanskje ikke så viktig hvorfor eller hva det kommer fra.

Jeg tror du ofte viser deg som uro. Alt fra å være en vag sky i brystet som forsiktig banker på, til en klump i magen som jeg blir uvel av. Noen ganger er du så intens at jeg blir kortpustet. Jeg har mange strategier for å dempe deg, få en pause fra deg. Noen virker lindrende, men bare for en kort periode.

 Jeg tror at jeg ofte er i kontakt med deg fordi jeg ofte har veldig vondt i ryggen. Da kjenner jeg på mye redsel for smertene, for at de skal bli verre og for at jeg aldri skal bli bra igjen. Jeg er aller mest redd for å miste meg selv.

 Gleden, friheten, deltakelsen i arbeidslivet, vennekrets og familie.

 Å kunne være kjærlig, empatisk og fin med andre. At ressursene mine krymper fordi jeg blir så opptatt av min egen smerte og at den gjør meg til en dårlig versjon av meg selv. (irritert og sur, bitter og i offer rollen)

 Når jeg har veldig vondt så kjenner jeg på en desperasjon. Jeg gjør alt jeg kan for å finne løsninger og å unngå det.

 Jeg har prøvd så utrolig mye og føler meg ofte hjelpeløs. Jeg hater og elsker å gå til kiropraktor. Både å bruke tid og penger på det, men det jeg hater aller mest er at jeg er avhengig av andre for å kunne fungere. Jeg blir hjelpeløs når ryggen har låst seg helt.

Jeg føler meg hjelpeløs i forhold til egen kropp, den er uforutsigbar og gjør som den vil. Muskler og betennelser lever sitt eget liv, vil helst være stramme og verkete hele tiden. Vet at tankene har mye å si, så jobber med dem – det virker egentlig ikke så godt.

Men jeg prøver, jeg gjør øvelser (Somatics) hver dag, flere ganger om dagen for å løsne på muskulaturen og for å regulere nervesystemet og jeg mediterer. Prøver å skape en ro og trygghet fordi jeg vet at det er viktig. Disse tingene gir meg faktisk en del lettelse og glede også.

 Nå skal jeg øve meg på og kjenne på deg, sårbarheten- som jo bringer alle disse vonde følelsene på bordet: frykt, fortvilelse, sorg, hjelpeløshet, følelse av å være liten og alene, maktesløs og fanget. Jeg skal øve meg på å ikke skyve deg unna og heller se på deg med undring og vennlighet.

Det er noen tanker som melder seg nå, ved å skrive dette og vite at Caspar skal lese det. Da kjenner jeg også på deg, det føles sårbart.

 Kritikeren i meg sier at dette er for drøyt «Du er voksen, over 50 år, du er mamma til voksne barn, du kan ikke la noen lese dette»

Føler på både dumhet og skam. Skammer meg over å føle meg liten og hjelpeløs. At jeg takler det på en dårlig måte, at jeg ikke er sterk nok.

 Men det har jeg prøvd å være så lenge. Jeg er sliten av å skulle være sterk. Jeg er dødslei av å ta meg sammen. Det får bare være. Det er som det er.

Jeg liker å tenke at jeg er ekte og byr på meg selv i møtet med andre. At jeg tør å vise deg (sårbarheten) fordi jeg har tro på at det gir dype og nære relasjoner til viktige mennesker i livet mitt.

Etter å ha skrevet dette, ser jeg at det er en sannhet med modifikasjoner.  Ja, jeg er åpen og jeg snakker om følelsene mine, men jeg legger mye arbeid i å være løsningsorientert og sterk også. Jeg tror jeg må bli enda mere kjent med deg og hvordan du skal få plass hos meg først.