UROskolen tar ikke imot barn

Av UROlærer og partner på UROskolen, Helge T. Zimmer.

Det er mange foreldre som henvender seg til UROskolen for å få time til barna sine, og det er vårt klare standpunkt at det får de ikke. Det er ikke fordi vi ikke vil snakke med barn og ungdom, eller at de ikke har noe utbytte av å se på uroen i sitt liv, og det er heller ikke noen aldersgrense på UROskolen, men det kommer utifra en klar overbevisning og en erfaring om at det er mye nyttigere og mer konstruktivt for en familien at forelderen(e) lærer seg å se på sin egen uro.

Barna våre er koblet til oss foreldre på intrikat vis. De vet hvordan vi har det og de får med seg alt. Det å prøve å skjule noe for barna sine prøver nok de fleste av oss, men det er til liten nytte. Barna vet at vi er urolige og redde. Alle foreldre er det. Både generelt og for barna våre, og dessuten har vi andre mange andre forhold i livet som påvirker oss, kanskje spesielt i den fasen i livet da vi får barn – og barna kjenner det inni seg uten at de kan redegjøre for det. Barna ser også at vi foreldre desperat prøver å få kontroll og finne løsninger i våre ytre omstendigheter på denne uroen. De ser, opplever og lærer – og dermed overføres denne handlingsmåten til barna. Det er ikke noe feil i det. Det har vært slik i all tid. 

Men det aller beste du kan gjøre for dine barn er å lære deg å håndtere din egen uro. Det at et barn får oppleve at en forelder tar den virkeligheten livet bringer, uten å forsøke å endre på den, er grensesprengende, nytt og dypt beroligende for barnet. Barnet opplever tidlig at livet er smertefullt, så det å kunne formidle at det finnes en annen løsning til smerte enn å forsøke å løse det, fikse det og få kontroll på det gir en helt ny vinkling på livet. En vinkling som resonnerer mer med den virkeligheten de opplever, og en vinkling som kan gi en dyp helbredende effekt. Og siden vi ikke kan lure barna våre, kan vi ikke formidle det ved å snakke om det eller forklare det – nei vi må leve det, vi må bruke det, vi må vise det ved eksempelets makt. Det fine med det er at når vi kan det, vil de få det med seg automatisk. 

Det å gå inn i sin egen uro er en dyp og lang prosess som uten tvil vil være smertefull til tider. Ettersom du går inn i dette, og selv erfarer hva det vil si å lære seg å inkludere smerten og virkeligheten i livet, vil egenmotivasjonen til å fortsette kanskje komme sterkere. Men om du trenger litt ekstra motivasjon, er det jo greit å ta med seg at alt du gjør for deg selv på dette feltet – ja det gjør du også for barna dine.