Rødvin

Av Kristin, elev på UROskolen.

Der var du ja. Midt i kontrollen i kjøkkenskapet har du gjemt deg, eller rettere sagt, jeg gjemt deg. Og “glemt deg”. For du er Kaos.

Tilsynelatende uskyldig, inkognito, rett ved siden av flatbrødpakka. Der står du. Som ingenting.

Du inneholder løfter om varm fløyel og ro. Ved første munnfull, kanskje før, faller uroa til ro, eller endres til liv, latter og røre. Forventning, en pause, fra det hele. Et frikvarter. Frislepp, en letthet, ingen morgendag.

Du og jeg, vi er aldri sammen når vi er alene. Jeg har da Kontroll. For alt kan jo skje dersom jeg gir slipp på Kontroll. Så derfor forholder jeg meg ikke til deg der du står. Du slutter å eksistere, akkurat der, i kjøkkenskapet, rett foran nesa mi. Når jeg er alene.

Du og jeg, vi er nesten aldri sammen når vi er sammen med andre heller. Det krever enda mer Kontroll.

Noen timer etter fløyelen og den forføreriske roa kommer sterkere uro, på tynn hud, med dårlig søvn. En følelse av undergang. Av å gjøre feil. Å være feil. Jeg vil ikke ha det sånn. Eller være sånn. En sånn en. Som ikke fikser det. Uverdig.

Fellesskap. Å gi slipp. Gi seg over. Ha tillit. Uten forbehold. Det er skummelt. Da er jeg heller en sånn som har kontroll.

Men du står der, gjemt og glemt (not), og minner meg på at kaos er tilstede i livet hele tiden, under en tynn hinne av kontroll. Kaos og kontroll som siamesiske tvillinger. En forutsetning for hverandre.

Kontroll har jo som hensikt å skjerme meg fra det ville og ustyrlige som er selve livet. Skjerme meg mot livet uten filter.  

Kaos er det samme, men motsatt. Kaos gir meg så mye å gjøre at jeg ikke har tid til hverken livet, eller sårbarhet.

Det er bare det, at jeg synes å fornemme at Kaos er nærmere det ville utemmede virkelige livet enn det Kontroll er.  Kaos er jo litt gøyere og mye farligere, alt kan skje! Alt! Herregud! Hvor skal det ende dersom ingen har styring her?!

Jeg har gått rundt og trodd at jeg ikke driver med Kaos. Jada. Det hender visst at jeg lager kaos, særlig når jeg er utrygg og redd. Da sprer jeg kaos rundt meg som en støymur, ingen kommer igjennom. Heller ikke jeg. Hvilket er hele hensikten. 

Å drikke rødvin er å leke med kaos og kontroll. Ikke for mye, ikke for lite. Å balansere på eggen, med avgrunnen og tryggheten på hver side. KaosKontroll. KontrollertKaos. Det er virkeligheten dempet av rødvinsfilter, med ro, latter og røre. Forførende og deilig, så lenge det varer.  

Kontrollert rødvinskaos er noe annet enn virkelig kaos eller virkeligheten selv uten filter. Jeg kjenner frykten røre på seg. Kontroll tar kontakt.

Jeg kunne blitt alkoholiker. Istedenfor ble jeg avhengig av kontroll. To sider av samme sak. Tankekjør og kontroll fungerer som en rus. Jeg blir gira og ivrig, mister lett kontakten med virkeligheten og kroppen. Hvis jeg ikke passer veldig godt på, så tror jeg på at det som skjer i pæra er selve livet.    

Hva ville skje hvis jeg gav slipp på Kontroll? Overgivelse til Livet, liksom.

Som om jeg har kontroll? Kanskje jeg ikke har så mye kontroll som jeg tror. Kanskje er det Kontroll som har meg? I hvert fall er det skikkelig slitsom å prøve ha så mye kontroll, når det ikke går engang.  

Kanskje livet kan få lov å slippe til? Jeg må bare vaske litt klær først.