Frykten for å velge feil

Av Ida Pande, elev på UROskolen 

Under et URO-kurs i Kragerø hadde jeg et lite, men stort, øyeblikk for meg selv. Det startet med at en av de andre elevene fortalte om hvordan hun ofte sitter på loftet sitt og ikke klarer å bestemme seg for hva hun vil. Jeg kjente meg så utrolig godt igjen i hvordan jeg selv er redd for å velge feil. Plutselig så jeg hvordan grubling, og dramaet som handler om at det er utrolig viktig å finne ut av hva jeg vil, effektivt tar oppmerksomheten bort fra det som ligger under, nemlig frykt.

Så da det ble snakk om isbading i lunsjen på fredag merket jeg at jeg var usikker på om jeg ville bli med eller ikke, og begynte å stresse med å finne ut av det. Tenk om jeg gikk glipp av noe hvis jeg ikke gjorde det, eller tenk om jeg gjorde det bare for å være tøff, og dermed ikke tok vare på meg selv, eller tenk om det kalde vannet trigget angst og satte meg ut av likevekt, eller tenk om tenk om… Og så stod jeg og så på isflakene som duvet i vannskorpen, og tenkte på det læreren hadde sagt om at havet ikke har motstand mot bølgene, og så kjente jeg for første gang i livet, tror jeg, hvordan det er i kroppen min når jeg er redd for å velge feil. Og jeg skjønte at det ikke spilte noen rolle hva jeg valgte, det ville være perfekt uansett. Så da tenkte jeg «Jeg tror jeg har lyst til å bade, jeg er ikke helt sikker, men jeg tar sjansen». Det var ganske stort for meg å kjenne på, og være sammen med, frykten i kroppen samtidig som jeg tok sjansen på å velge noe jeg ikke visste utfallet av, i stedet for å fortsette med grubling og argumentering for og imot.

En helt ny måte å velge på for meg!