Arvesynden

Av Siv Eklo.

Det er tøffe tak og krass kritikk
i form av usagte ord, i form av ansiktstrekk og vag mimikk

Et barn som så gjerne vil forstå verden
Et barn som søker etter letthet og ro i den videre ferden

Et barn som vil høre til
Som ingen annet vil

Ingen høye rop, bare stillhet, en arv som er gitt og satt
En arv som skal tolkes og brukes som veiviser for å passe inn og bli godtatt

En arv som fortelles med mutthet, som gjør det vanskelig å puste, en arv som gjør deg klam
En arv som forstener, en arv som er generasjoner med skam

På leting etter min kjerne
På leting etter hva som er mitt og hva som er verdt å verne 

Et så sterkt ønske om å passe inn
Et sterkt ønske om bli tatt vare på, anerkjent og ha en stemme inn 

Uroen er stigende
Innsatsen er heseblesende og higende

Ser du meg nå, ser du hvor bra det går?
Jeg strever, jeg tryner, jeg trener. Se på alle medaljene jeg får.

Forrige
Forrige

Å lene seg inn

Neste
Neste

Mamma