Finner hun frem til Uroskolen? Medisiner del 1

Av Cecilie Skinner, elev på UROskolen

Jeg leser en spalte i A-magasinet, (Nr 45) hvor noen spør fastlegen om det er trygt å bruke fleinsopp mot angst. Innsender skriver at hun har prøvd alt uten å oppnå varig bedring. 

Jeg kjenner sterk medfølelse med innsender.  Jeg vet jo hvor vondt det er å være der hvor du til slutt tar medisiner fordi du vil vekk fra det som gjør så vondt.

Og denne personen kunne ha vært meg.  Jeg kunne absolutt ha endt opp med å gå lenger, og tatt den soppen. Men et sted stoppet jeg på veien. 

Men jeg tok sterke medisiner lenge. Over mange år. 19 år. Antidepressiva, Ritalin, Tramadol, Voltaren, sovemedisin og andre jeg ikke husker navnet på.  Jeg får lyst til å be om en utskrift med alt jeg har tatt og mengden. 

Jeg tar ikke medisiner lenger. For jeg måtte slutte med det  og annen terapi for å få lov til å begynne på Uroskolen. 

Og nå har jeg det mer vondt enn før jeg begynte på medisiner og traumebehandling. 

Nå jobber jeg med å bli kjent med det som gjør så vondt.  Jeg bruker ikke medisiner for å få det bort. Og ikke mye annet rart heller. Men tankene bruker jeg stadig. 

Lag på lag hvor jeg jobber meg gjennom,  får jeg medfølelse med det som fikk meg til å ta medisiner.

Jeg ser hvor jeg ville falt for fristelsen. Som i disse dager f eks, hvor jeg føler meg maktesløs. Under press.  Jeg kjenner skam og føler skyld. Jeg vil ikke ha noe av det. Men så vil jeg det. 

Jeg trenger det. 

Jeg ser at bak løynene mine er det en redd jente som vil vri seg unna for enhver pris, når det gjør så uutholdelig vondt. 

Jeg kan si at jeg er en som lyver. 

Fleinsopp? Akkurat nå er ikke det aktuelt.  Jeg blir her med det som gjør så vondt. 

Jeg har det mer vondt enn før jeg begynte på medisiner, men jeg er også mer tilfreds med virkeligheten som den er.

For hvis noe ikke endrer seg, hvorfor fortsette med urokunsten, eller i det hele tatt begynne, spør urolærern min.

Det som hadde hendt i livet mitt, tok meg til uroskolen og alt jeg har lært der har tatt meg hit.

Jeg har det bedre med at jeg har det vondt. mye bedre!

Jeg kjenner meg klar for å vende meg utover og dele min erfaring. Så får vi se hva som skjer og hvordan jeg skal gjøre det. Det er i hvert fall bevegelse i meg.  Så jeg starter med å skrive og dele dette. 

Det kommer mer fra meg❤️